Norjan metsäsuomalaisten vuosittaisessa kesäjuhlassa vaalitaan suomalaista perintöä
Jo 43. kertaa järjestettiin Ruotsin rajan läheisyydessä Svullryassa 6.-8. heinäkuuta suomalaismetsäpäivät, Finnskogdagene. Kolmipäiväisille juhlille kokoontui pari–kolmesataa osallistujaa.
Metsäsuomalaisten päivät avattiin perjantaina 6. heinäkuuta juhlallisesti julistamalla Finnskogenin tasavalta ja valitsemalla tasavallalle presidentti. Perinteisesti presidentiksi on valittu Suomen suurlähetystön edustaja, tänä vuonna ulkoasiainsihteeri Flora Kurikkala, jonka tehtävänä oli myös juhlapuheen pito ja seppeleenlasku
Metsäsuomalaispäivien juhlapuhe 6.7.2012
Ærede festfolk, Finnskog-venner, mine damer og herrer,
Hjertelig takk for invitasjonen til å komme hit og holde en liten hilsen på Finnskogdagene i dag. Det er en glede å få være med på denne festen og få en smakebit av skogfinnenes kultur.
Finnskogdagene handler om at man kjenner og kjenner igjen sine røtter; at man vet hvor man kommer fra og hva er éns eget kulturelle sjelelandskap. Kort sagt gjelder disse dagene arv.
Finnskogdagenes årlige tradisjon bevarer forbindelsen med arven som dere har som etterkommerne, etter finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge. Finnskogen har en fascinerende historie og tradisjonene som har utviklet seg videre siden invandrerne fra Finland reiste til dette området.
Med tiden ble Finnskogen sterkere knyttet til resten av Norge. Veier ble bygget, samt norskspråklige kirker og skoler, og så videre. Alt dette førte Finnskogen nærmere det norske samfunnet. Men det som ga Finnskogen en særstilling, er at samtidig finnenes eget samfunn, finnekulturen om du vil, var tatt vare på. Kulturarven ble holdt i hevd, og dermed vokste en bevissthet om egen kultur fram.
Hva er det da i denne arven som er mest verdifullt? For noen kan det være språket, byggeskikken og jordbruksteknikken eller bruksgjenstander av ulike slag; for andre er det mer abstrakt – eller kanskje best definert som hva det ikke er. Fellesnevneren for disse meninger er, at man må kunne identifisiere seg med en gruppe som man er en del av – og som har en felles historie med.
Jeg har lært meg at siden 1970-årene har det skjedd en revitalisering av den skogfinske kulturen, bl.a. med en økende interesse for undervisning i finsk, bruk av finske døpenavn og skilting med finske stedsnavn, samt økt kontakt mellom skogfinske organisasjoner i Norden.
Finlands president Sauli Niinistö, som tiltrådte som den nye president den første mars i år, snakket i sin tale ved åpninsseremoni av sametinget i april om at kulturens fremtid ligger i første hånd på ungdommens skuldre. Og det er slik ikke bare med den samiske kulturen. På tilsvarende måte, det er viktig at kulturarven her på Finnskogen går videre til neste generasjon; at unge mennesker opplever denne arven som deres og verdifull. Det er viktig at ungdommen er stolt av sin identitet og at de vil både bevare kulturarven deres og utvikle den videre.
Men det er også nyttig å stoppe opp av og til for en stund og tenke tilbake den arven som ble etterlatt av de som har formet kulturen og samfunnet som vi lever i; som vi er en del av.
Carl Axel Gottlund var én person som hadde en stor betydning for skogfinnene og deres arv og kultur. Han kan ha vært en kontroversiell person, men slik er det ofte med mennesker som har en sterk visjon.
Gottlund hadde en brennende interesse for skogfinnene og han gjorde lange forskerferder til Finnskogen hvor han samlet tradisjoner blant folket. Hans dagboksopptegnelser fra reisene er en viktig kilde til kunnskap om skogfinnenes historie og språk. Gottlund arbeidet også for de kulturelle verdier.
Han la vekt på at folk skulle lære å lese og skrive finsk skikkelig. Han delte blant annet ut finske bøker. Uten Gottlund hadde den skogfinske kulturen sikkert stått langt svakere.
Han engasjerte seg på en eksepsjonell måte for etterkommerne av de gamle finske immigrantene på dette området og fikk til oppvokningen som skulle til for at kulturen skulle leve videre. Den årlige bekransingen av Gottlundsteinen er en måte å vise erkjennelse til Gottlunds verdifulle arbeid.
Med disse ord vil jeg nå fullføre mitt oppdrag og bekranse Carl Axel Gottlunds minnestein her på Svullryas kirkebakke.
Jeg ønsker dere alle en hyggelig fest!
Finnskogen-juhlan ensimmäisestä päivästä saatiin nauttia lämpimässä pilvipoutaisessa säässä. Avajaisillan ohjelmaan kuului jumalanpalvelus ja paikallisvoimin toteutettu teatteriesitys.