angle-left Tyyne Leivo-Larsson var Finlands første kvinnelige ambassadør

Tyyne Leivo-Larsson var Finlands første kvinnelige ambassadør

Et av Finlands forbilder som karrierekvinne er vår første kvinnelige ambassadør, Tyyne Leivo-Larsson (1902-1977). Hun var en av de mest sentrale og innflytelsesrike kvinnene i finsk politikk fra 1940-tallet og helt fram til 1960-tallet. Leivo-Larsson var Finlands ambassadør til Norge fra 1958 til 1965. Selv om utnevnelsen også har blitt omtalt som en belønning, var Leivo-Larsson et naturlig valg til ambassadørposten. Hun hadde god utdanning og språkferdigheter og gode forbindelser med nordiske sosialdemokratiske beslutningstakere takket være sin politiske karriere.

Tyyne Leivo-Larsson. Bilde: UM

Jenteskoleelev

Leivo-Larsson gikk på Uusi suomalainen tyttökoulu («Den nye finske jenteskolen») i Helsingfors, der hun ble oppmuntret til å utvikle evnene sine aktivt så hun kunne skaffe seg et yrke. I sin tid som kontorsekretær ved Finlands Landsorganisation utviklet hun språkferdighetene sine i arbeidet med internasjonale forbindelser, og ved siden av studerte hun ved Yhteiskunnallinen korkeakoulu («samfunnshøgskolen»). I arbeidet møtte hun mange innflytelsesrike personer fra fagforeningene og begynte å interessere seg for samfunnsspørsmål. Hun ble så ansatt i Helsingfors kommune og ble med i ledelsen for det sosialdemokratiske arbeiderkvinneforbundet og byens barnevernsnemnd. Allerede før andre verdenskrig var hun virksom i samarbeidsorganisasjoner for kvinner. Da samarbeidet ble intensivert under vinterkrigen, dro Leivo-Larsson til Norge og Sverige på oppdrag fra Statens informationsverk for å anmode om hjelp fra nabolandene.

 

Pionér i likestilling

Før Leivo-Larsson begynte som ambassadør i Norge, var hun riksdagsmedlem fra 1948 til 1958. Hun var Finlands første kvinnelige minister og fungerte som minister i fem forskjellige regjeringer. Hun var også stedfortredende statsminister som første kvinne, noe som i sin tid vakte stor oppsikt.På grunn av indre stridigheter blant sosialdemokratene falt Leivo-Larsson ut av partiledelsen i 1957, og i 1958 ble hennes partiavdeling De sosialdemokratiske embetskvinnenes klubb utestengt fra partiet. Hun vendte tilbake til riksdagspolitikken etter perioden som ambassadør, i årene 1966–1970.

Leivo-Larsson arbeidet for å fremme likelønn for menn og kvinner. Hun representerte Finalnd i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) på konferansen der man behandlet avtalen om likelønn, tok initiativer i Riksdagen for å bedre kvinners posisjon, og kom blant annet med innspill for å styrke kvinners stilling i forbindelse med pensjonsreformen i 1956.

 

Første kvinnelige ambassadør

Diskusjonen om å sende Leivo-Larsson til Norge som ambassadør varte et par år, men i 1958 kom hun endelig til Oslo. Leivo-Larsson var en svært aktiv og kyndig diplomat. Selv om man i Norge stort sett viste forståelse for Finlands politiske situasjon, forårsaket Finlands østrelasjoner friksjon mellom landene på denne tiden. Finland måtte for eksempel gripe inn mot Norges luftromskrenkelser i Nord-Finland etter påtrykk fra Sovjetunionen.

I 1961, i hennes ambassadørperiode, var kong Olav på sitt første statsbesøk i Finland, og samme år var president Kekkonen på statsbesøk i Norge. Disse besøkene var viktige for å øke kjennskapen til Finland i Norge.

 

Glad i badstue

Ved ambassaden i Oslo huskes ikke Leivo-Larsson bare som en kyndig diplomat, men også som badstuentusiast. Straks hun kom til Oslo, begynte hun å snakke om å skaffe en badstue, men for at det finske utenriksministeriet skulle åpne pengepungen, trengtes det tydeligvis medvirkning fra president Kekkonen. I 1961 gikk det et sus gjennom nabolaget da det ble bygd en tømmerbadstue i residensens hage som av utseende skilte seg radikalt fra uttrykket i det pene vestkantstrøket. Badstua skal ha vært gjenstand for undring blant Oslo-folk på søndagstur, og finske turistbusser tok gjerne en avstikker for å ta badstua i øyesyn. Den sto i ambassadehagen helt fram til 1992.

 

I Leivo-Larssons fotspor

Tyyne Leivo-Larssons egen karriere er et godt eksempel på hvordan man med riktig innstilling og begavelse kan gjøre karriere til tross for de rådende strukturene i samfunnet. Etter henne hat mange kvinner dratt ut i verden som ambassadører. Siden 1950-tallet har kjønnsfordelingen heldigvis jevnet seg ut, og i følge Utenriksministeriet var 46 % av lederne for ambassadene kvinner på slutten av 2015. Trenden er at tallet kommer til å stige enda mer i framtiden.

tekst: Riikka Niemelä, Finlands ambassade i Oslo. Oversatt av Tor Tveite.

Kilder:

Pekkarinen, Jussi (2014). Kuninkaalisen tammen suojassa. Saarijärvi: Saarijärven offset Oy.

Suomalaisen kirjallisuuden seura (2005).Suomen kansallisbiografia 6. Hämeenlinna: Karisto Oy.

Tasavallan presidentti Tarja Halosen puhe Sosialidemokraattisen naisliiton 110-vuotisjuhlassa 4.9.2010

SAK. Tyyne Leivo-Larssonin esittely (1.3.2017)